Kommentar av     Ragnar Larsen.

For 34 år siden holdt finansminister Per Kleppe og jeg hvert vårt foredrag på et stort politisk møte i Valdres. Min fremføring var situasjonsbestemt og lite verdt å huske, mens Kleppes politiske betraktning i sine hovedtrekk derimot er like aktuell.

Per Kleppe snakket mye om bruken av oljepenger som kilde for nasjonsbygging. Han mante til målrettet bruk av oljepengene for å utvikle samfunnets infrastruktur. Kleppe snakket om sterk satsing på samferdselen med avvikling av telefonkøene (Tenk; telefon var ennå et rasjonert gode!), storstilt veibygging og et oppgradert jernbanenett.

Siden Fagernes-møtet er telefonkøene avviklet, men på den øvrige sambandssektoren er lite gjort. Bortsett fra Gardermobanen, som måtte bygges på grunn av Stortingets fatale beslutning om å flytte hovedflyplassen fra hovedstaden til skogstraktene ved Mjøsa, er det ikke bygd én eneste ny jernbanestrekning. Lengden av nye motorveier er det fort gjort å måle. Den øvrige veistandard er ille. Et tredjedels århundre er sølt vekk. Som samfunn har vi ikke brukt oljepengene til nasjonsbygging, men økt forbruk ? ikke minst i det offentlige.

Når Per Kleppes tale for meg ble så minneverdig, var det for det eksemplet han brukte for å sette fart i veibyggingen. Ettersom kapasiteten i norsk anleggsnæring var utnyttet, burde vi få utlendinger til å bygge veier, sa Kleppe. Akkurat da var det store problemer i Nederland, og Kleppe lot oss forstå at nederlandske entreprenører kunne ta med maskiner og medarbeidere til Norge for å bygge veier her. Det ville verken skape prisstigning eller svekket kronekurs, men gi bare positive virkninger.

Men har vi sett nederlandske eller andre kontinentale entreprenører bygge norske veier? Nei, Per Kleppe fikk knapt tilslutning for sine strategiske tanker i eget parti, langt mindre i andres. Når utlendinger gjør jobben, drar hjem og får oppgjør i euro, skaper det ikke pris- og rentepress, men enorme verdier for Norge. Når noen i dag lanserer Per Kleppes tanke på ny, møtes de med harselas.

Regjeringen presenterte Norsk Transportplan for noen uker siden. Den er lite egnet til å imponere. Det som fra opposisjonshold, for eksempel Høyre, er presentert som alternativ, er et nesten like stort gjesp. Høyre tror at Offentlig-Privat-Samarbeid (OPS) er løsningen. Det er et selvbedrag. Riksveibygging må være statens finansielle eneansvar. OPS vil imidlertid sysselsette mange nye bokholdere og pengeinnkrevere fordi heller ikke Høyre er kommet lenger i sin tenkning enn at bilistene skal betale veiutbyggingen én en gang til gjennom bompenger. Skam deg, Erna Solberg!

Anleggsnæringen har ledig kapasitet. Den er enda større hos utenlandske entreprenører. Statskassen flommer over av penger. Det er bare å sette i gang. Gjør det Per Kleppe tok til orde for i 1975!

Bompenger er et blindspor, som skiftende regjeringer og stortingsflertall må bære ansvaret for. Det er penger nok. Og så har vi Oljefondet i bakhånd.

Vi må kort og godt få dette komplisert konstruerte landet til å henge bedre sammen. Da må vi tenke stort, satse stort og ikke te oss som vi skulle være et fattig land.

Veibygging er nasjonsbygging. Bedre veier gir langt bedre nasjonal avkastning enn å spille bort pengene på utenlandske børser.