Fredningen vil ikke få noe betydning for vedlikeholdet eller gå på bekostning av trafikksikkerheten på veiene. Omtrent halvparten av veiene er «ute av drift», mens den andre halvparten er strekninger som brukes daglig. Totalt dreier det seg om rundt 280 kilometer.

- Veiene er et utvalg anlegg fra ulike tidsperioder og speiler en viktig del av veihistorien. Veiene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, sier riksantikvar Jørn Holme.

- Når vi freder også nyere veistrekninger som Atlanterhavsveien, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk veikunst, sier Holme til Aftenposten.

Her er riksantikvarens begrunnelse:

Røldal, Odda kommune
Veien inngår i et veimiljø med flere generasjoner veier i overgangen mellom dal og høyfjell. Veien opp Austmannalia består av 8 svinger på 180 grader hver. Veiene hadde relativt kort tidsbruk med stadige omlegginger, som viser ulik veibyggingsteknikk og endringer og utvikling.

Haukeli, Vinje og Odda kommuner
Veiene inngår i et større veimiljø med flere generasjoner veier over Haukeli, samt ulike typer brakker, brøytestasjon og maskiner, hvorav en snøfreser som er spesielt utviklet for denne høyfjellsovergangen, og står derfor i en særstilling i verneplanen. I tillegg er det bevart en rekke annet veiutstyr og andre veirelaterte kulturminner. Bygningene ble fredet i 2007.

Høyfjellsveien fra 1874 er godt bevart. Den første veiomleggingen i Dyrskar har bevart en av landets eldste veitunneler, som på grunn av kort brukstid er bevart slik den var. Den nye helårsveien fra 1968 er bygd med forhøyet veibane og mange tunneler, som medførte mulighet for å holde veien åpen hele året. Den er et godt eksempel som viser veibyggingsteknikk og endringer i perioden 1965?1990. Veimiljøet har høy pedagogisk og opplevelsesmessig verdi.

Les mer på Aftenposten.

Av Helge Bro Matland | 08.02.2010 kl.15:4